onsdag 28. januar 2009

Hard to say goodbye

Jaa, det er som tittelen på bloggen sier. Det er hardt og si farvel.
Jeg har selv opplevd å måttet ta farvel med en person som sto meg veldig nær og som har betydd mye for meg gjennom hele oppveksten, fra jeg var lita til hun døde. Det var det værste jeg har opplevd i mitt 17år lange liv. Når jeg fikk vite at bestemor hadde dødd trodde jeg livet mitt skulle gå i oppløsning. Jeg skrek og skrek, vel jeg sank i min egen lille verden. Jeg klarte ikke tenke på annet en at det beste mennesket på jord ble tatt ifra oss så altfor tidlig. Gud ville vel ha til bake sin beste engel. Jeg trodde ikke jeg skulle overleve etter at hun døde, men takket være gode venner og en familie som støttet meg kom jeg meg igjennom det. Det første året etter hun døde slet jeg med masse ting, jeg fikk ikke sove, jeg klarte ikke få i meg nok mat, jeg var innesluttet, trist og veldig irrirtabel. Humøret mitt var skikkelig ustabilt mildt sagt. Jeg klarte meg igjennom det første året, og når det året hadde gått klarte jeg å begynne å leve litt mere normalt igjen. Jeg fikk verdens beste kjæreste som har gjort meg hel igjen.
Det er hardt å ta farvel. Det er noe av det værste som er å ta farvel med en man er veldig glad i. Alt virker tung og vanskelig, men det blir bedre etterhvert. Smerten forsvinner aldri helt, men den blekner bort sakte men sikkert med tiden. Etterhvert kan man også begynne å minnes alt det man har gjort med den personen, alle de gode minnene kan komme frem uten at det smerter alt for mye. Tiden legger alle sår sies det, og det er vel rimelig sant, men jeg tror aldri at sårene legges helt. Jeg tror at de ligger i underbevisstheten og lurer. De kan plutselig dukke opp, uten forvarsel. Man må også tillate seg selv å gråte, hyle og være litt sint. Det gjør godt å få det ut, for om man holder alt inne i seg kan man en dag plutselig eksplodere.
Det er også mange måter man må ta farvel på. Det kan være at kjæresten har gjort det slutt og man må si farvel med han/hun, en venn eller en i familien flytter langt bort, noen som står deg nær dør osv. Ingen av delene er enkle.
Har dere måttet tatt farvel med en som har stått dere nær?
Om ja, på hvilken måte?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar